The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

Bosetnings-, aktivitets- og dyrkningsspor. Vold, 1/3706, Hamar k., Lund søndre, 800/1, Ringsaker k. Hedmark.

I forbindelse med realisering av reguleringsplan for Lund og Vold i Ringsaker og Hamar kommuner ble det undersøkt et område på ca. 8 900 m2, og nærmere 800 strukturer ble målt inn. Undersøkelsen ble gjennomført i tråd med prosjektplanen, med enkelte justeringer. Alle sju lokalitetene som skulle undersøkes, ble åpnet og gravd ut, og alle mål som var skissert i prosjektplanen, ble oppfylt. Det ble ikke funnet forhistoriske hus eller gårdstun på området, men derimot flere rydningsrøysfelt og kokegropfelt, samt solide dyrkningslag spredt utover omtrent hele planområdet. De sju lokalitetene gir til sammen et godt bilde av tilnærmet kontinuerlig aktivitet innenfor planområdet fra yngre bronsealder og opp til i dag, med et lite opphold rundt Kristi fødsel, men med desto større intensivitet i bruken særlig i folkevandringstid, og da spesielt med tanke på kokegroper, som er tallrike og spredt utover den delen av planområdet som hører til Vold gård. Det kan dermed tyde på at området har vært et samlingssted særlig i folkevandringstid. Den første aktiviteten i bronsealder ser ut til å ha vært jordbruk som har startet ved Lund søndre, og større deler av planområdet på begge bruk har blitt ryddet og utnyttet utover i førromersk jernalder og gjennom romertid og folkevandringstid. I merovingertid/vikingtid ser det derimot ut til at området i sør har blitt brukt til beitemark, og kokegropaktiviteten på hele planområdet opphører da. En større bygning har blitt oppført like ved tunet på Lund søndre, men denne er trolig etterreformatisk. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn som ble tatt vare på under utgravingen. I enkelte kokegroper ble det funnet små mengder brent leire og litt brente bein, noe som trolig vitner om matlaging og konsumpsjon. Videre ble det funnet en del gjenstander i jern, men alle var moderne og ble kassert. Ytterligere katalogisert gjenstandsmateriale består av naturvitenskapelige prøver. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas

NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2014/17 - Arkeologiske undersøkelser, Valum-Hallem, Verdal kommune

I forbindelse med reguleringsplan for Fv 759 Valum-Hallem, Verdal, ble det foretatt arkeologiske undersøkelser sommeren og høsten 2013. På de to utgravningsfeltene ble det påvist en rekke bosetnings- og aktivitetsspor med datering tilbake til førromersk jernalder til yngre romertid. Alt i alt ble det påvist 415 strukturer fordelt på to utgravingsfelt. 262 av strukturene tilhørte to langhus, hvorav ett var av eksepsjonelle dimensjoner. Det ble også påvist en rydningsrøys og en rekke kokegroper, samt et dyrkningslag som dekket deler av felt 1

NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2014/17 - Arkeologiske undersøkelser, Valum-Hallem, Verdal kommune

I forbindelse med reguleringsplan for Fv 759 Valum-Hallem, Verdal, ble det foretatt arkeologiske undersøkelser sommeren og høsten 2013. På de to utgravningsfeltene ble det påvist en rekke bosetnings- og aktivitetsspor med datering tilbake til førromersk jernalder til yngre romertid. Alt i alt ble det påvist 415 strukturer fordelt på to utgravingsfelt. 262 av strukturene tilhørte to langhus, hvorav ett var av eksepsjonelle dimensjoner. Det ble også påvist en rydningsrøys og en rekke kokegroper, samt et dyrkningslag som dekket deler av felt 1

NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2014/17 - Arkeologiske undersøkelser, Valum-Hallem, Verdal kommune

I forbindelse med reguleringsplan for Fv 759 Valum-Hallem, Verdal, ble det foretatt arkeologiske undersøkelser sommeren og høsten 2013. På de to utgravningsfeltene ble det påvist en rekke bosetnings- og aktivitetsspor med datering tilbake til førromersk jernalder til yngre romertid. Alt i alt ble det påvist 415 strukturer fordelt på to utgravingsfelt. 262 av strukturene tilhørte to langhus, hvorav ett var av eksepsjonelle dimensjoner. Det ble også påvist en rydningsrøys og en rekke kokegroper, samt et dyrkningslag som dekket deler av felt 1

NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2017/6. Arkeologisk utgravning av steinalderlokaliteter, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal

I forbindelse med reguleringsplan for RV 70 Meisingset-Saghøgda, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke, foretok NTNU Vitenskapsmuseet sommeren 2016 arkeologiske utgravninger av to steinalderlokaliteter, lok 1 (Askeladden ID 172027 og 95417) og lok 2 (Askeladden ID 172026).Lok 1 lå i dyrket mark, og aktiviteten her hadde foregått i fire faser: fase 1 fra mellommesolittikum 3 til senmesolittikum 1 (7000-6000 f. Kr.), fase 2 i senmesolittikum 2 (6000-5500 f. Kr.), fase 3 i førromersk jernalder (500 f. Kr.-0), og fase 4 som ble datert til nyere tid. 10932 funn ble samlet inn fra lokalitet 1, T27229:1-3862, inkludert nøtteskall og prøvemateriale. Omtrent alle funn kunne knyttes til fase 1 og 2, bortsett fra et søkke T27229:3395 som trolig kunne knyttes til førromersk jernalder. Diagnostiske funn besto blant annet av to trinnøkser, en flatoval tosidig meisel, overløpne flekker fra mikroflekkekjerner, en mengde mikroflekker, flere koniske mikroflekkekjerner, og en stor mengde bipolare kjerner og kjernefragmenter. En teltring kunne også knyttes til fase 1 eller 2, og lokaliteten tolkes som en sesongbasert boplass med lengst varighet i fase 1. I fase 3 ble det anlagt en tuft som besto av en ryddet gulvflate omgitt av en dreneringsgrøft, og det oppsto lagdannelser i nærheten av tufta. Naturvitenskapelige analyser viste til et kulturlandskap med dyrehold samt ekstensiv bruk av jorden der det blant annet ble dyrket hvete. Aktiviteten i førromersk jernalder hadde ført til omroting av funnførende lag fra steinalder. I løpet av fase 4 ble det anlagt en tjæremile på lokaliteten, og kullholdig jord fra denne aktiviteten fantes over store deler av lokaliteten. I nyere tid ble lokaliteten pløyd og grøftet, og lag fra tidligere faser hadde blitt ytterligere forstyrret.Lok 2 lå også i dyrket mark, og var en enfaset lokalitet med datering til slutten av SM3, som er perioden 5500-5000 f. Kr./BP. Dateringene fra lok 2 er tilnærmet lik den yngste dateringen fra nedre flate på lok 1, og det kan være at det har vært et kort sammenfall mellom bruken av disse to lokalitetene i denne perioden. Fra lok 2 ble det samlet inn i alt 233 funn (T27230:1-199), inkludert nøtteskall. Diagnostiske funn inkluderer blant annet en platekniv i skifer, T27230:81. Den begrensete funnmengden og tette dateringer tyder på at lok 2 ikke har fungert som en hovedboplass i dette området, men i likhet med lok 1 kan den ha fungert som en stasjon man har vendt tilbake til i kortere perioder